Jeg har rotert rundt solen 32 ganger Og jeg kan si at jeg absolutt ikke har gjort alt riktig Men for første gang på lenge. Jeg er glad. Genuint. Forventet jeg å være der jeg er i dag? Ikke i det hele tatt. Men hvis jeg kunne gå 10 år tilbake, eller til og med 5 år, ville jeg sagt til meg selv 3 ting. For det første, når du er yngre, si ja til vennene dine oftere. Dra på spontane turer. Ikke gå glipp av en kveld ute med vennene dine. Hold deg oppe sent og bare prat, pengene du knapt har, drit i det, bruk dem og lag et minne, for før du innser det, vil dere alle vokse fra hverandre, i deres egne verdener, med deres egne liv, og ønske dere så hverandre mer. Det andre, ikke bli selvtilfreds. Du vil ha en jobb, du vil ha en rutine, du vil ha folk i livet ditt, men ikke la det sluke deg eller tro at du sitter fast i den eller noen annen situasjon. Gå ut av komfortsonen din, og hvis du føler at du sitter fast. Bryt den. Du vil være mer takknemlig for at du gjorde det. Søk på jobben. Start en bedrift. Finn noe du brenner for og legg tiden din i det. Møt nye mennesker. Bruk all den fritiden på å vokse, økonomisk, mentalt og følelsesmessig. Du vil se tilbake om 20 år og være takknemlig for at du gjorde det. Tiden stopper ikke, og det blir bare vanskeligere jo eldre du blir. Den tredje, hvor du er i dag, definerer ikke hvor du vil være i morgen. På 10 år endrer livet seg mye. På 5 år endrer livet seg mye. På ett år kan livet endre seg mye. Og med det, det som virker som et stort problem i dag, er realistisk sett en liten prikk på kartet over livet ditt fremover. Omfavn det. Lær av ting. Og ta de vanskelige situasjonene som verdifulle lærdommer og ikke verdens undergang, selv om det i det øyeblikket kan virke slik. Jeg er takknemlig for hvor jeg er i dag. Jeg jobber med den mest hyggelige, hardtarbeidende, og selv om det kanskje ikke virker sånn, smarte folk som gjør en jobb jeg aldri hadde forestilt meg for fem år siden. Jeg er utrolig heldig som har menneskene i livet mitt. En vennegjeng fra før og under studiene snakker jeg fortsatt med og får se så mye vi kan. Og evig heldig som har en partner ved min side som gjør meg bedre hver dag, og som bare vil det beste for meg. Jeg har familie som virker lykkelige, og fremfor alt (for det meste) er de sunne. Jeg snakker mer med dem etter hvert som årene går, og det elsker jeg. Og med det er jeg i en posisjon til å kunne hjelpe dem, og se dem nå nye mål den dag i dag. Mitt yngre jeg ville ikke tro det, livet vi har, men de ville vært glade for at fremfor alt annet... For første gang på lenge. Jeg er oppriktig glad.