Den gamle egyptiske froskeringen, som stammer fra det 18. dynasti (1550–1077 f.Kr.) i Det nye riket, er et kulturelt og teknologisk betydningsfullt smykke. Froskemotivet var et kraftfullt positivt symbol i egyptisk kosmologi, og representerte fruktbarhet, liv og oppstandelse. Fordi frosker dukket opp i store mengder etter den årlige Nilens oversvømmelse, var de uløselig knyttet til den årlige fornyelsen av liv og avlinger. Denne forbindelsen gjorde frosken til gudinnen Heqets hellige dyr, som ble æret som beskytteren av fødsel. Båret som et anheng fungerte ringen som en kraftig amulett, ment å sikre gudinnens gunst, fremme fruktbarhet og helse i livet, og sikre vellykket gjenfødelse i etterlivet. Materialet som brukes, egyptisk blått pigment, er like viktig. Denne ringen er et uttrykk for gammel kjemisk mestring, ettersom egyptisk blått regnes som det første syntetiske pigmentet i menneskets historie, kjemisk kjent som kalsium-kobber tetrasilikat. Pigmentet ble laget ved å varme opp en presis blanding av kobber, silika, kalk og alkali ved høye temperaturer, en kompleks prosess som demonstrerer den avanserte kjemiske kunnskapen til håndverkerne fra 18. dynastiet. Den livlige, rike blå fargen var høyt verdsatt av egypterne fordi den bevisst etterlignet utseendet til sjeldne og dyre natursteiner som lapis lazuli og turkis, som var sterkt knyttet til himmelen og gudene. Derfor oppsummerer Froskeringen perfekt Det nye rikets tilnærming til kunst og tro. Den kombinerer dyp religiøs symbolikk, frosken lover evig liv med teknologisk sofistikasjon gjennom bruk av holdbart, menneskeskapt blått pigment. Ved å forvandle dette dyrebare materialet til en brukbar, støpt form, fungerte ringen som et synlig symbol på både eierens rikdom og status og deres personlige fromhet. Det forblir et avgjørende artefakt for å forstå hvordan det egyptiske elitesamfunnet blandet avansert vitenskap med kraftfull religiøs ikonografi i sine mest intime eiendeler. #archaeohistories