Det er en vanlig oppfatning at kortnettverk (Visa, MA, osv.) bør forstyrres av nye tiltak som stablecoins fordi de krever et absurd gebyr på 3 % av forhandlerne. Realiteten er at kortnettverk beholder en veldig liten del av denne avgiften. Anta et typisk gebyr på 3 dollar ved et kjøp på 100 dollar, omtrent - $1,8 går til forbrukeren (som kortbelønninger) - $0,45 går til utstedende bank (forbrukerens bank) - $0,6 går til den innløsende banken (handelsbanken) - $0,15 går til Visa/MA Dette er et av de mest bemerkelsesverdige eksemplene på insentivtilpasning: - forbrukerne beholder en stor andel av kortet som insentiver til å fortsette å bruke kortet - utstedende bank har insentiv til å skaffe kunder til nettverket - innkjøperen har insentiv til å anskaffe handelsmenn for nettverket - Visa/MA beholder en liten andel, men de får skalere nettverket til praktisk talt 0 marginalkostnad - kjøpmenn betaler for alt dette siden de har minst forhandlingsmakt Uten tvil et av de sterkeste eksemplene på nettverkseffekt vi har sett i bedriftshistorien